Som 14-åring tjente han penger på YouTube. Som 18-åring startet han Jeune, en debattside som publiserte over 400 unge meninger. I dag, som 23-åring, sørger Luqman Wadood for at unge voksne blir bedre representert i aviser gjennom gründerselskapet Ung debatt.

Luqman Wadood sitter i et lyst kontorlokale på Ada Tech Incubator på Medieklyngen i Bergen, omgitt av likesinnede gründere. Han vokste opp på Madla i Stavanger og begynte tidlig å vise gründeregenskaper.

Gründerspiren fra Madla

Allerede som 14-åring startet han en YouTube-kanal som fikk internasjonal oppmerksomhet og millioner av seere totalt. Det skadet heller ikke at arbeidet med kanalen skaffet ham noen ekstra tusenlapper i måneden. Problemet var bare at sideprosjektet hans ikke ble sett på som «kult nok», den gangen.

– Jeg ga opp fordi jeg ville være tøff på ungdomsskolen. Så til den yngre versjonen av meg selv ville jeg sagt «stå på, drit i hva andre tenker om deg». I dag er jeg nemlig en veldig stolt nerd, slår den unge gründeren fast.

Til tross for at han ga opp på YouTube-suksessen, hadde nok gleden av å skape noe eget tent noe i ham.

Vendepunktet kom da han var 18 år. Midt i koronapandemien lanserte Luqman nettstedet Jeune, en debattside for unge voksne. Navnet tok han fra det franske ordet for «ung». Det viste seg fort at mange unge savnet en slik mulighet til å ytre seg. Jeune fikk stor oppmerksomhet i medie-Norge og hundretusenvis av sidevisninger. I en periode vurderte et stort mediekonsern å kjøpe konseptet. Men Luqman så et enda større potensial for å knytte unge skribenter til etablerte redaksjoner. Slik vokste ideen om Ung debatt frem.

– Det finnes mange tall som viser at debattflatene ikke er representative for befolkningen, og det gjelder både alder, kjønn, mangel på unge voksne stemmer og mangfold. Det er flere slike stemmer mediene vil ha, så vi leverer disse stemmene gjennom Ung debatt. Slik kan mediene oppnå sitt samfunnsansvar med å ha representative debattflater, samtidig som det er kommersielle goder ved å ha unge brukere på sine flater, forteller Luqman.

– Vi er en tosidig plattform

I dag er Ung debatt blitt en samlende plattform som formidler unge meninger direkte til norske mediehus. Filosofien er enkel: Ung debatt finner, bearbeider og leverer interessante unge meninger som redaksjonene selv kan redigere i samråd med skribentene.

– Vi kvalitetssikrer innholdet, men legger ingen føringer for hvordan mediene kan bruke meningen. Det får de bestemme, i samråd med skribenten. Vi leverer og bearbeider interessante og sterke unge meninger. Så har kundene den redaksjonelle friheten, forklarer Luqman.

Han mener mange redaksjoner ønsker å speile et mer representativt Norge, men mangler ressurser, nettverk og kompetanse for å hente inn et mangfold av unge meninger.

Det er dessuten dyrt å drive med ung debatt, som redaksjon. NRK brukte for eksempel over 40 000 kroner per unge mening de publiserte i deres nå-nedlagte ung debatt-satsning P3 Meninger.

Derfor fyller Ung debatt et hull i markedet:

– Det at jeg nå har betalende kunder er et bevis på at jeg er inne på noe, sier han.

Dessuten har sjefen for et stort mediekonsern sagt ja til å møte Luqman og diskutere et mulig samarbeid.

– Det blir spennende å se hva som blir utfallet, kommenterer den unge gründeren.

Idet han åpner innboksen hos Ung debatt, finner han innlegg om alt fra dagligdagse bekymringer til rørende historier fra et liv på flukt som forteller om å komme til et ukjent land og lære seg et helt nytt språk.

– Jeg har fått inn meninger fra afghanske og ukrainske flyktninger som kom hit som barn og endelig har lyst til å dele sine historier. Når det er sånne innlegg som møter meg når jeg kommer på jobb føler jeg at det jeg jobber med er utrolig givende. Folk har gjerne fordommer mot at gründere jager pengene, men det handler om så mye mer enn det.

Det er nettopp variasjonen i temaer som fascinerer ham.

– Vanligvis tror man at unges meninger er stereotypiske, som for eksempel om klima, men det har ikke vært tilfellet i de fem årene jeg har holdt på i dette feltet. Debattredaksjoner burde ikke kun få frem de typiske høylytte ungdomsstemmene, men et større og mer representativt spekter, oppfordrer han.

Luqman jobber om dagen med et lite, ungt team på techinkubatoren Ada i Bergen. Han beskriver en hektisk hverdag, der målet er å digitalisere og automatisere flere av prosessene.

– Akkurat nå gjør vi mye av arbeidet selv her i redaksjonen, men vi har en tech-stack til bunn. Derfor er vi med i en teknologiinkubator. Vi ønsker også å implementere mer teknologi, slik at vi kan automatisere prosesser og på den måten unnslippe mye manuelt arbeid, sier han.

Ung debatt har allerede betalende kunder som Subjekt og en pilotavtale med TV 2 som Wadood håper blir til et langsiktig samarbeid. En mer effektiv og digital oppdragsflyt vil frigjøre tid til å finne nye unge stemmer og videreutvikle plattformen.

– Det er viktig å stå i det

Med sin posisjon som daglig leder i en alder av 23, kjenner Wadood arbeidspresset på kroppen. Selskapet står og faller i stor grad på hans egen innsats.

– Det har vært tøffe måneder og jeg har virkelig lært mye. Det er ikke vanlig for en 23-åring å være daglig leder, og jeg kjenner et stort ansvar på at de andre skal ha lønninger, innrømmer han.

Samtidig er han takknemlig for dem som har støttet ham og prosjektet, spesielt Innovasjon Norge, Stiftelsen Fritt ord, og Vestlandets Innovasjonsselskap.

– Ante du hvor tøff gründertilværelsen kom til å bli?

– Nei.

Svaret kommer fort, før han legger til:

– Jeg hadde faktisk ikke peiling, men det er viktig å stå i det, og det skal jeg.

Han har innsett at han må se på seg selv som en toppidrettsutøver. Det blir ofte sene netter på kontoret, og for å koble av passer han på å sette av nok tid til kjæresten, venner, familie og frisk luft.

– I begynnelsen trodde jeg at jeg kunne leve som før, men det å spise riktig, sove nok og trene jevnlig har vist seg å være den største investeringen. Så mitt råd til andre er å ikke tro at det å ta seg tid går på bekostning av selskapet, det er rett og slett motsatt.

Luqman innrømmer at gründerlivet er en berg-og-dalbane, der det noen dager kan føles ensomt når det stormer. Mangelen på forutsigbarhet, høyt tempo og økonomisk risiko er de største utfordringene, sett bort fra sene netter og lite tid til hvile.

Samtidig drives han av ambisjonen om å skape et selskap som gjør en reell forskjell i samfunnet; som at spaltene i Norge blir mer representative og at leserne kan kjenne seg igjen i innholdet. At et mangfold av perspektiver belyses fra mange vinkler. Det er oppdraget til Ung debatt. Og Luqman har ikke tenkt til å gi seg.

– Jeg har selvsagt økonomiske vyer for gründerselskapet og meg selv som gründer. Men, det handler ikke bare om penger. Jeg vil også skape noe verdifullt og givende for flere enn bare meg. Og det har jeg klart.

- om 70 år er de fleste av oss borte

Fremover handler det om vekst og videreutvikling av selskapet. Fra hovedkvarteret i Bergen fortsetter Luqman å se på nye muligheter innen kunstig intelligens og automatisering, men minner stadig seg selv på at formålet er å gi en stemme til dem som ikke alltid blir hørt. Og akkurat dette er det mediene ønsker seg, ifølge Luqman.

– Betalingsviljen til kundene våre er som sagt et bevis på det.

Selv har han ikke konkludert om han blir i Bergen for godt eller en dag vender hjem til Stavanger, eller kanskje et helt annet sted. Enn så lenge verdsetter han både fellesskapet på Ada og muligheten for å bygge nettverk i Bergen. Og med sin egen reise fra 14-årig YouTuber til gründer for en nasjonal debattjeneste, ønsker Luqman å motivere andre unge med ambisjoner, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

– Om noe er gøy for meg, og givende, da bare gjør jeg det. Jeg er en type som går all inn når jeg virkelig vil noe. Og til andre der ute med drømmer, så vil jeg jeg si at de bare må gjøre sin greie, uten å påvirkes av hva andre mener om dem. Om 70 år er de fleste av oss borte uansett, avslutter han.

Satser alt på ungt samfunnsengasjement

Fastlegekrisen fikk dem til å handle, nå sparer Noteless tusenvis av timer