Nye gründerløfter – men uten tydelighet og konkrete svar for Vestlandet
Ledere i VIS etterlyser handling bak ordene i regjeringens nye gründermelding.
Stortingets nye gründermelding presenterer en visjon om å gjøre Norge til «verdens beste land å starte og drive virksomhet i». Etter lang ventetid er det for første gang lagt frem en stortingsmelding dedikert til gründere i Norge og deres utfordringer og behov. “Gründere og oppstartsbedrifter er helt avgjørende for næringslivet. Det er de som skaper arbeidsplasser og vekst. Vi trenger flere som tør å satse og skape sin egen arbeidsplass”, uttalte næringsminister Cecilie Myrseth.
Et gap i regionen
Myrseth presenterte en stortingsmelding med 53 tiltak som skal svare på behovene gründere og oppstartsbedrifter har i Norge i dag. I VIS jobber vi daglig med gründere og forskere, og til tross for store forventninger har entusiasmen latt vente på seg for innovasjonsmiljøet på Marineholmen.
– Etterlatt inntrykk etter å ha lest gjennom meldingen var at det var mye oppramsing av status og lite konkret eller ambisiøst. Av de 53 tiltakene som blir foreslått, har Venstre talt opp 10 “vurdere”, syv “styrke”, seks “legge til rette”, fem “samarbeide om eit eller anna diffust”, fire “videreutvikle” og så videre, forklarer Fiksdal og legger til:
– Norge blir ikke «verdens beste land å starte og drive virksomheter i» av det som kan fremstå stort sett som resirkulering av gamle løfter, sier Stine Fiksdal og får støtte fra leder for forskningsbasert innovasjon, Espen Rostrup:
– Min umiddelbare reaksjon var en blanding av oppgitthet og skuffelse. Jeg mener det er behov for en langt mer ambisiøs og konkret politikk som virkelig legger til rette for gründere, samt økt verdiskapning fra forskning. Her ble det for mye «vurdere» og «følge opp» fremfor konkrete tiltak og lettelser. Jan Christian Vestre uttalte i fjor at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Den ambisjonen ser jeg ikke noe av i denne meldingen.
For VIS-segmentene er tilgangen til kapital en av de mest presserende sakene. Vestlandsregionen er en av de få regionene i Norge som ikke har et tidligfasefond – en mangel som VIS nå prøver å rette opp i samarbeid med blant andre Connect Vest og Finance Innovation. Stine understreker betydningen av politisk støtte til slike initiativer, særlig i tidlig fase der risikoen og finansieringsgapet er størst.
– Mange gründere på Vestlandet har gode ideer, men møter utfordringer med å sikre kapital i de avgjørende fasene. Et tidligfasefond vil kunne fylle dette behovet og gi flere lokale gründere en reell sjanse til å utvikle sine ideer, sier hun. Dette er viktige tiltak for å styrke innovasjonskraften og verdiskapingen i regionen.
Fraværet av tydelige tiltak for kommersialisering av forskning
Rostrup påpeker at kommersialisering av forskning er en enorm ressurs som i større grad bør tas i bruk for å skape arbeidsplasser og eksportmuligheter. Mangelen på konkrete strategier for hvordan forskningsresultater kan omgjøres til kommersielle produkter og tjenester bekymrer ham.
– I en gründermelding som skal posisjonere Norge som en attraktiv nasjon for innovasjon, burde kommersialisering av forskning være en integrert del av strategien. En tydelig satsning på dette feltet kunne blant annet inkludere en betydelig økning i søkbare kommersialiseringsmidler. Disse utgjør i dag mindre enn 4% av tildelingene til forskning i samme sektor, noe som hverken samsvarer med regjeringens eksportsatsning eller hjelper forskerne å ta deres løsninger ut som produkter eller tjenester i samfunnet, slår Rostrup fast og legger til at et slikt tiltak, i tillegg til å gi TTO’ene en basisfinansiering, kunne sikret at investeringer i forskning faktisk gir økonomisk og samfunnsmessig avkastning.
Både VIS og andre aktører i gründermiljøet har lenge etterspurt en skattepolitikk som er mer gründervennlig, blant annet ved å insentivere tidligfaseinvesteringer. Til tross for at skattepolitikken utelates i meldingen, understreker Espen at det er urealistisk å oppnå en konkurransedyktig gründersektor uten endringer på dette området.
– Det er overraskende at meldingen ikke adresserer skattepolitikken, som mange gründere ser på som avgjørende. Ved å innføre skatteinsentiver for investorer i tidlig fase kan Norge gjøre det mer attraktivt å satse på innovasjon, sier han.
– Vi kan være en aktiv partner for politiske beslutningstakere
Selv om gründermeldingen nå er lagt frem for behandling i Stortinget, ser både Fiksdal og Rostrup muligheter til å påvirke fremtidige resultater. VIS tar en aktiv rolle i å formidle gründernes behov og bygge sterke samarbeid med andre aktører i oppstartsmiljøet.
– Ved å være en tydelig stemme for gründernes behov, gjennom å dele innsikt, dokumentere resultater og bygge sterke allianser med andre aktører, kan vi bidra til å holde trykket oppe. Vi kan også være en aktiv partner for politiske beslutningstakere ved å tilby konkret informasjon om hvordan ulike tiltak vil påvirke gründere og vekstbedrifter. På First Tuesday den 26. november setter vi temaet på dagsorden sammen med Bergen Næringsråd. Her håper vi mange vil komme og diskutere gründermeldingen og rammevilkår for gründere.
– Hvordan mener du selv at Norge kan bli verdens beste land å være gründer i?
– Norge har allerede høy kompetanse innen flere viktige fagfelt, og for at vi skal kunne bli verdens beste land å være gründer i, må vi gjøre gründerlivet til en attraktiv og realistisk karrierevei. Det handler om å sikre tilgang til kapital i tidlig fase, skape enkle og forutsigbare regler, og styrke innovasjonsmiljøer. I tillegg må vi gi gründere bedre sosial sikkerhet, så de kan tørre å satse uten å miste viktige rettigheter, svarer Fiksdal.
Stine Fiksdals konkrete løsningsforslag:
Økt tilgang til kapital i tidlig fase: Mange gründere sliter med å få tilgang til kapital i startfasen, noe som begrenser utviklingsmulighetene. Norge kan bli bedre på å legge til rette for tidligfaseinvesteringer gjennom skatteinsentiver for investorer og etablering av presåkorn- og tidligfasefond som matcher private investeringer i den aller første fasen. Dette kan bidra til å gi gründere en bedre finansiell start, raskere vei til markedet og gjøre det mer attraktivt å investere i nye ideer.
Skattepolitikk: Jeg registrerer at den ikke er nevnt i Gründermeldingen, men skattepolitikken må spille en rolle i å gjøre Norge mer attraktivt for gründere. Ved å innføre skatteinsentiver for tidligfaseinvesteringer og tilrettelegge for gunstige skatteregler for nyetablerte bedrifter, kan vi gi gründere et løft i oppstarten. Dette vil gjøre det lettere for dem å fokusere på vekst og utvikling i de kritiske første årene.
Forutsigbare rammebetingelser og enkle regler: Mange gründere møter et regelverk som er komplekst og tidkrevende å forholde seg til. Vi må forenkle byråkratiet og sikre forutsigbare rammevilkår som gjør det enklere å drive og utvikle en virksomhet. Tydelige regler og reduserte administrative byrder vil gi gründerne mer tid til å fokusere på innovasjon og vekst.
Styrking av innovasjonsmiljøer og inkubatorer: Innovasjonsselskaper som VIS spiller en viktig rolle ved å tilby veiledning, nettverk og tilgang til ressurser. Ved å støtte og styrke slike miljøer over hele landet, skaper vi arenaer der gründere kan hente inspirasjon, dele erfaringer og få verdifull støtte fra både eksperter og likesinnede.
Mer fleksible sosiale sikkerhetsordninger: Mange potensielle gründere lar være å satse på egne idéer fordi de er redde for å miste sosiale rettigheter som sykepenger og pensjonsopptjening. Ved å gi gründere en viss trygghet knyttet til slike ordninger, kan vi redusere risikoen for dem som ønsker å starte for seg selv, og dermed gjøre gründerlivet til et mer attraktivt alternativ.
Utvikling av kompetanse og tilgang til arbeidskraft: For å lykkes må gründere ha tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor avgjørende at vi investerer i utdanning og videreutvikling av kompetanse innen fremtidens næringer, slik at gründere kan tiltrekke seg den kompetansen de trenger for å vokse og utvikle sine bedrifter.